Presentert av:  

Det råder en voksende gin-trend i Norge! Antall lokale destillerier øker og stadig flere velger å skåle med gin i glasset. Også i Sverige er gin-trenden stor og vi besøker Härnösand og et av Europas mest verdsatte gin-destilleri.

På en 1800-tallsgård, i byen Dala i utkanten av Härnösand, har Jon Hillgren bygd opp sitt livsverk. I et av de falurøde husene bor han sammen med sin familie og i et annet driver han sitt eget destilleri. Hernö Gin er ikke bare Sveriges første riktige gindestilleri. I nesten åtte år har destilleriet vært i drift og utviklet seg til å bli et av de mest verdsatte i verden.

Vi besøker Hernö Gin en kjølig formiddag i mars. Jon hilser oss velkommen inn i varmen i  destilleriet og en koselig lukt av einebær møter oss. I rommet ved siden av produseres dagens sats av gin. Jon forteller at de allerede har vært i gang i en time.

– Min kollega var her i morges og la i de siste ingrediensene. Destilleringen tar omtrent fem timer, forteller han.
 

Hver uke produseres det tre til fire satser gin i destilleriet. I fjor solgte Hernö Gin totalt 180 000 ginflasker. Sammenlignet med år 2012, når kun et tusentalls flasker forlot destilleriet, er økningen enorm. På fem år har Hernö Gin tatt seg fra hyllen på tre lokale Vinmonopol til å finnes på alle monopol i hele Sverige. Hva er så hemmeligheten bak fremgangene?

Vi går tilbake til 90-tallet. Jon var akkurat ferdig med gymnaset og bestemte seg for å dra fra Härnösand for å se noe nytt. Sammen med noen venner flyttet Jon til London, hvor han fikk jobb som bartender på en lokal pub. Bak bardisken våknet snart hans interesse for gin.

– Jeg likte smakene, og prøvde meg frem. En helt ny verden åpnet seg for meg, sier Jon.

Gin er sterkt assosiert med Storbritannia. Under 1600-tallet og 1700-tallet drakk engelskmennene nesten like mye gin som øl. I midten av 1700-tallet var man i London oppe i  hele to pints per person og uke! Det britiske parlamentet innførte da en spesiell skatt på gin, kalt ”The Gin Act”, for å redusere konsumsjonen i landet.

I begynnelsen av 1900-tallet fikk vi se en annen side av gin. Spritsorten fikk plutselig en plass i finstuen, når klassiske cocktails som Dry Martini, Negroni og French 75 ble skapt. Det var også mye gjennom drinker som Jon oppdaget gin under sin tid i London.
 

Men det skulle drøye før Jon begynte å produsere sin egen gin. Interessen lå og gjærte under noen år, når han studerte statsvitenskap, møtte sin kone Johanna og jobbet på Exportrådet i Saudiarabia. Det var først når paret flyttet tilbake til Sverige som Jon bestemte seg for å satse helhjertet på gin.

– Jag følte at jeg ville gjøre noe mer med det. Og jeg så at det var et hull på markedet, hvorfor var det ingen som lagde gin i Sverige?

Jon utdannet seg innenfor destillering, både praktisk og teoretisk, ved Institute Of Brewing and Distilling i London. Samtidig fant han og Johanna sin drømmebolig i en liten by utenfor Härnösand. Gården i Dala hadde alt. Her var det stille og rolig med nærhet til naturen og – ikke minst – plass nok for Jons gin-destilleri.

– Når vi kjøpte huset var min plan klar. Da tenkte jeg: ”Her vil jeg bygge”. Vi bygde destilleriet samme år som vi flyttet hit, sier Jon.

Prosjektet starter høsten 2011. Drøyt et år senere lanserte de den første ginsorten, Hernö London Dry Gin, på det svenske markedet. To måneder senere skjedde den første eksporten. Jon forteller at de lot en av Englands største ginskribenter omtale en av flaskene først, noe som skulle vise seg å være veldig smart. Omtalen var positiv og Hernö Gin ble straks et navn ute i Europa.

Gjennom årene har det haglet priser over destilleriet. Hernö Gin har vunnet beste pris i alle store drikkekonkurranser og de er i dag Europas mest prisbelønte gindestilleri. De har også blitt kåret til Årets gindestilleri i verden, i konkurranse med store ginprodusenter som Bombay Sapphire og Beefeater.
 

– Vi hadde håpet på å vinne en medalje. En medalje – i en kategori. Men det tok helt av med det samme, sier Jon med et forsiktig smil.

Men hva er det som gjør at Hernö Gin er så outstanding? Hva er hemmeligheten i oppskriften? I tillegg til einebær, som må være det dominerende krydderet i gin, er mjødurt og frisk sitron to viktige ingredienser. Jon mener at det gjør at deres gin oppleves som litt friskere og mer blomsterpreget enn tradisjonell, einebærtung gin. De andre fem ingrediensene er koriander, svart pepper, vanilje, tyttebær og cassia.

Det er egentlig ikke noen grense for hvor mange kryddersorter man får ha i gin. Spritsorten er derfor populær blant mindre produsenter som liker å eksperimentere med forskjellige smaker. En annen fordel er at gin ikke trenger å lagres på fat men kan selges relativt snart.

Siden Hernö Gin ble lansert år 2012 har gintrenden spredt seg både blant konsumeter og produsenter. I Sverige finnes det nå et 20-tall destillerier som produserer egen gin, for eksempel Stockholms Bränneri og Spirit of Hven. Men Jon vil gjerne si velkommen til flere!

– Flere som lager bra gin er bra for markedet. Vi skal dele på kaken, men kaken er også ekstremt stor, sier han.

Hernö Gin tilbyr i dag flere produkter. Deres fire viktigste ginsorter er: London Dry, Navy Strength, Juniper Cask og Old Tom. Selve basen i all gin er den samme. Det som skiller sortene fra hverandre er måten de behandles på etter destilleringen. Hernös London Dry og Navy Strength har eksakt samme innehold, men forskjellig alkoholstyrke. Etter destilleringen spes de til 40,5 respektive 57 volumprosent. Hernös Juniper Cask lagres i sin tur på fat av einetre og Hernös Old Tom søtes med ekstra mjødurt.
 

Vi avslutter vårt besøk med en rundtur i destilleriet. Her får vi blant annet klemme og lukte på gin-kryddene. Vi stopper ved mjødurten som vi overraskende nok ser ligner på grønt finhakket høy. Jon forklarer at de bruker alle deler på mjølurten, stamme og blad inkludert, og at de kjøper den inn tørket.

– Det ligner høy, men når man legger den i væske blir det en helt annen smak. Man kan bruke mjødurt på samme måte som hylleblomst, forteller han.

Jon lar oss kikke inn i destilleringspannen og vi ser de grønne bladene danse rundt i spritbrygden. Pannen som som brukes flittigst heter Marit. Den rommer totalt tusen liter. Før klarte de seg med en mindre panne, men når firmaet og produksjonen ekspanderte kjøpte de en større modell. Jon forteller at den nye pannen er døpt etter hans svigermor.

– Jeg synes jo at pannene har en kvinnefigurform og derfor skal ha et kvinnenavn. Det føltes fint å la svigermor få en panne oppkalt etter seg. Hun er varm og god, sier han.

Hernö Gin & Tonic

Hernö Gin passer utmerket i drinker. Hvorfor ikke lage en klassisk Gin & Tonic? Når det gjelder drinker er det enkle ofte det beste.

En del gin, to deler tonic og litt pynt er alt du trenger for å lage en bra GT. Server drinken i Riedels ginglass for den beste smaksopplevelsen!