Presentert av:  

Nordens mest trendy brennevin? Vi slår et slag for akevitt. Hva sier akevittekspertene Atle Minothi, Lars Ole Ørjasæter og Ivan Abrahamsen? Vi møter dem på cocktailbaren Svanen i Oslo sentrum.

I den store salongen i ærverdige Karl Johans gate 13 er taket malt og veggene rikt utsmykket. Her har tiden stått stille siden 1896. Yunus Yildiz runder marmorsøylen i rommet, og dukker opp bak bardisken laget av mahogny og har vakre gulldetaljer.

– Dette er Svanen, velkommen. Det er bare å kjøre i gang når dere er klare, sier han gestikulerende med hendene i luften. 

Det er midten av juni, solen skinner ute og vi befinner oss i det unike lokalet til Svanen cocktailbar. I det som opprinnelig var et sentralt apoteket, har vi samlet noen av Norges fremste akevittkjennere, Atle Minothi, Lars Ole Ørjasæter og Ivan Abrahamsen. Formålet med dette møtet er å ta et dypdykk ned i denne edle drikken – for å lære mer om nasjonalskatten som har dominert den nordiske drikkekulturen siden 1500-tallet.

I mer enn 500 år har skandinavere drukket akevitt – fra man trodde brennevinet kunne hjelpe mot ondter og pest, til dagens trendy akevittcocktails. 

– Det drikkes og produseres ulike akevitter i de skandinaviske landene, forteller Atle Minothi, idet han slår seg ned ved bardisken. Han fortsetter:

– Du kan dele akevitt inn i to distinkte stiler, den danske og den norske akevitten. Den danske, som drikkes mest av i Sverige, er lys, klar og har en frisk smak. Den norske derimot, lagres tradisjonelt på eikefat. Den er mørkere i fargen og har en mykere smak.

Foretrekker du den friske danske eller den myke norske? Uansett valg, er én ting sikkert. For å kalles akevitt, må drikken inneholde karve og/eller dill som hovedkrydder. Dessuten skal akevitt ha et minimum alkoholinnhold på 37,5 %.

Les også: TRONDHEIM IN THE MIX

Atle prater videre om akevitten, fra A til Å. Hans åpenbare lidenskap for drikken er fascinerende og inspirerende, og det er tydelig at han mener brennevinets dårlige rykte er ufortjent.

– Vi har jobbet lenge for å endre akevittens status her hos nordmennene. Bokstavelig talt, ta flasken ut av fryseren og få den inn i varmen. Brennevinet skal ikke bare drikkes rundt juletider eller andre høytider. Det er så mye mer enn det, sier han.
 

Bort fra det tradisjonelle og inn i vår moderne verden. Den akevittfrelste trioen er engasjerte om akkurat dette. Å ikke redusere den tradisjonelle drikken til bare en kulturarv, men også å få bort det siste gjenværende stempelet som et annenrangs brennevin.

Sammen med et styre på syv personer er Lars Ole Ørjasæter daglig leder i Norske Akevitters Venner, Norges største organisasjon dedikert til akevitt.

– Vi jobber med å spre budskapet om akevitt. Utdanne folk og gi kunnskap om drikken. Du vil bli overrasket over hvor stor allmenninteressen er, forteller han entusiastisk. 

Det er ingen tvil om at Lars Ole har en uvurderlig kunnskap om akevitt. Han var også til stede i Østerrike da Riedel produserte sitt første akevittglass tilbake i 2007.

– Det var stor etterspørsel etter et riktig glass til akevitt. Derfor ble vi invitert til Georg Riedel for å hjelpe ham med å lage dette unike glasset. Sammen med en rekke andre kunnskapsrike skikkelser i bransjen, dro vi ned til Østerrike, forteller Lars Ole.

En som deler Atle og Lars Oles store interesse for brennevin, er Ivan Abrahamsen. Han er en selverklært mat- og drikkeentusiast som i dag jobber som Spirit Composer for det norske akevittmerket MEIR.

– Akkurat nå har vi fem ulike sorter akevitt i hyllene, og snart blir det seks. Det er så utrolig kult å få jobbe med smaksopplevelser på denne måten. Til syvende og sist er det jo smak det handler om, sier han med innlevelse.

Er du skeptisk til brennevin? Da har du ikke funnet riktig type akevitt – kanskje har du heller ikke forsøkt å lete, sier Ivan.

– Når ordet akevitt kommer opp, er det vanlig å koble det til den lyse, klare varianten som drikkes til påske eller St. Hans, eller den mørkere som drikkes i julen. Det er det folk kjenner til. Men det finnes mange forskjellige varianter å velge mellom – et spekter av smaker, stiler og lagringsmetoder, forklarer han.

Atle nikker enig.

– Det er litt som med vin eller whisky. Det er jo ikke bare én vin med én smak. Akevitt er fantastisk på den måten – den er så allsidig, skyter han inn.

En drikke med stort potenstiale. Folk begynner å få øynene opp for akevitt. Og en av grunnene er det økte tilbudet på det norske markedet, med flere varianter og flere spennende produsenter. Akevitten har funnet veien inn i hyllene til cocktailbarer og på drikkemenyene.
 

– Vi opplever stor nysgjerrighet og mange spørsmål rundt akevitt, både nasjonalt og internasjonalt. Som et resultat av dette har vi begynt å leke med nye varianter og smakskombinasjoner. Ta vår rosa akevitt for eksempel, har blitt veldig populær. Spesielt blant yngre, sier Ivan.

GLASSET

Riktig akevitt til riktig mat – i riktig glass.
Riedels akevittglass har en høy hals og en rund klokke nederst. Den såkalte «skorsteinen» konsentrerer de generøse aromaene i drikken, samtidig som den demper duften av alkohol. Et tidløst glass for en klassisk drikk.

MATEN

Det finnes mange matalternativer som passer godt til akevitt.
Vi anbefaler å servere de friske, sitrusaktige akevitt-variantene med fisk og skalldyr. For den mørke, eikefatlagrede akevitten passer en kraftig kjøttrett bedre, men akevitten gjør seg også godt som en avslutning på måltidet sammen med en god ost eller en sjokoladebit.

TEMPERATUREN

Ett sted mellom 8-10 grader er den optimale temperaturen for servering av akevitt. Så neste gang du kjøper en flaske, ikke legg den i fryseren!
 

Atle, Lars Ole og Ivan er overbevist, akevitten er kommet for å bli. Men hva tenker bareier Yunus om saken?

Hvis du ser for deg de neste årene, hvor tror du akevitten står? På den øverste hyllen blant brennevinet eller tilbake i fryseren?

– Jeg tviler på at den kommer til å stå på samme hylle som for eksempel gin har gjort de siste årene. Veksten der har vært helt unik. Etter samme min mening er det heller et unntak enn en regel, svarer han ærlig.

Så hva spår du?

– Jeg tror at akevitt blir en trend, på godt og vondt. Men hvor lenge trenden varer, det kan jeg ikke svare på.