Presentert av:  

Øltrenden i Norge er både stor og sterk. Men hva vet du om ølstiler, ølglass og serveringstemperatur? Vi finner ut hva som gjelder for denne gylne drikken. 

Det er en stor interesse for øl i dag – men det er egentlig ikke noe nytt. Så lenge vi mennesker har dyrket korn har vi også laget øl i noen form. De eldste funnene av ølbrygging er over 5 000 år gamle. Blant annet har arkeologer funnet stentavler i Midtøsten med produksjonsregler og tillatelse for å selge øl.

Øl består i hovedsak av fire ulike ingredienser: malt, humle, gjær og vann. Det som skiller en øltype fra en annen er delvis hvorden den er fremstilt, delvis mengden av ingredienser.

ULIKE ØLSTILER

Lager: Lager er verdens vanligste øl. Gjæringen skjer på lav temperatur under en forholdsvis lang tid. Det gjør at gjærcellene synker til bunnen og ølet blir undergjæret. Typisk for lagerøl er en tydelig lukt og smak av malt. Ølet har fått sitt navn fra det tyske ordet for ”å lagre”, fordi det tåler lagring bedre enn overgjæret øl. Lager er også en variant av den tsjekkiske ølsorten pilsner.

Hveteøl: Hveteøl, eller weissbier, er et overgjæret øl som er populært i Tyskland og Belgia. Ølet inneholder både malt fra bygg og maltet hvete. Under bryggingen brukes det også spesielle gjærstammer. Sammen gir dette en meget spesiell smak til hveteølet som blant annet utmerker seg med en herlig friskhet, lav beskhet og toner av banan og kryddernellik. Hveteøl er ofte ufiltrert og uklart.

Ale: Ale kommer opprinnelig fra England. Overgjæring og litt ekstra humle gir ølet en distinkt fruktsmak, syre og behagelig bitterhet. Det finnes mange ulike typer av ale, for eksempel Pale Ale, Cream Ale og Brown Ale. Ølsortene skiller seg fra hverndre både i smak, farge og styrke. En type av ale som har fått en renessanse den siste tiden er India Pale Ale, IPA. Det startet i slutten av 70-tallet, når mikrobryggeriene i USA begynte å eksperimentere med ølstilen. Snart fulgte flere land deres eksempel. I dag er IPA mer populært enn noensinne og også i Norge er det en stor favoritt, ikke minst blant mikrobryggere.

Surøl: Surøl, eller syrlig øl, blir fremstilt gjennom spontangjæring. Den vanligste måten å gjære ølet på er ved å tilsette melkesyrebakterier. Det typiske for surøl er en tydelig syre som går fra mild melkesyre til skarp eddiksyre. Det er vanlig å la surølet ettergjære sammen med frukter eller bær. Et eksempel er det belgiske ølet kriek som er et surøl laget på kirsebær.

Porter/Stout: Porter og stout er to ganske like ølsorter. Begge er mørke, nesten svarte, noe som kommer av at noe av malten er ristet. Porterølet er eldst. Det har sin opprinnelse i 1700-tallet i London, mens stouten ble utviklet noe senere i nabolandet Irland. Øltypene er kraftige og fyldige i sin karakter. Til å begynne med var stouten søt og porteren besk, men i dag er ikke forskjellen mellom dem like tydelig.

ØlglasS

Hvilket glass passer best til øl? Generelt sett er det bedre å servere øl i et glass med stett enn et glass uten stett, fordi det gjør at drikken holder seg kald lengre. Et vanlig ølglass er det så kalte pilsnerglasset med rund klokke og smalere åpning. Formen hjelper til å løfte frem aromaene i ølet og passer ikke bare til pils og lager men også til  humlearomatisk øl som for eksempel IPA. Hveteøl og surøl passer ofte bedre i et ølglass med rett klokke, hvor drikken oppleves like mye både med nesen og munnen. Det motsatte gjelder for kraftig øl som porter og stout. Her kreves det et glass med ekstra stor klokke for at smakene skal komme frem på beste måte. 

Se alle Riedels ølglass her.

ØLKOMPISEr

Det er mye å velge på når det gjelder snacks til øl. Peanøtter og ølpølser er noen exempel på ølkompiser som er like gode å tygge på hele året. Ulempen med snacks som selges i butikkene er at det ofte inneholder mye fett og unødige tilsetningsstoffer. Hvorfor ikke servere hjemmelaget snacks til ølet? Hvis du har et par søtpoteter hjemme kan du enkelt og raskt lage dine egne søtpotetchips. 

Se flere tips på potetchips her.

SERVERES GODT AVKJØLT

Hvor kaldt skal ølet være? Det er egentlig en smaksak, men det er også avhengig av hvilken type øl du drikker. Et lyst øl vinner ofte på å serveres riktig kaldt, mens et mørkt øl kan ha noen grader ekstra i glasset. Her under finner du noen gode retningslinjer du kan følge, men det er selvfølgelig bare du selv som kan avgjøre hvilken øltemperatur du liker best!

Surøl og hveteøl: 6–8 grader.
Lys lager og ale: 8–10 grader.
Mørk lager og ale, porter og stout: 10–12 grader.