Presentert av:  

Hva skjer egentlig når vi smaker på en vin, og hvor viktig er duftopplevelsen? Vi går gjennom alt du trenger å vite og litt til.

Det er mange sanseinntrykk vi går gjennom når vi prøver en ny vin. Først bedømmer vi flaskens utseende, siden fargen på vinen og før vi smaker også duften. Vi stikker nesen ned i klokken, trekker inn duften mens vi intensivt prøver å finne ord for hva vi kjenner. Så snurrer vi på glasset for å åpne vinens aroma, og bestemmer om vi liker den eller ikke.

Å smake på en vin på denne måten er en meget bred sensorisk opplevelse, og det kan være vanskelig å finne ord når vi skal beskrive hva vi kjenner. Var det smak av nøtter, smør eller bær? Og hvorfor lukter vin så forskjellig når en drueklase nesten ikke har noen aroma i det hele tatt?

Anledningen er at vin primært får sine aromatiske egenskaper utviklet under fermenteringen, altså under selve produk- sjonsprosessen. Først og fremst utvikles duften av drueskallet, hvor tanninene også sitter. Derfor snakker vi om flere begrep som beskriver duften hos røde viner enn hos hvite, fordi de ikke får like mye skallkontakt under produksjonen. At lukten kommer fra skallet gjør også at ulike druer får forskjellige karakteriserende aromaer. Som for eksempel Cabernet Sauvignon forbindes med solbær, Sangiovese med kirsebær og eikfatlagrede viner med toner av vanilje eller seder.

Når man hører på en ekspert som prøver vin kan det virke helt uvirkelig at de kan plukke opp så mange forskjellige dufter. Hvordan kan de lykkes i å identifisere og huske så mange ulike dufter? Fakta er at et menneskes nese kan registrere rundt en billion ulike dufter, og det kreves en utrolig lav konsentrasjon av noe for at vi kan kjenne det.

Våre neser er, foruten å være dyktige på å kjenne lukter, også avgjørende for vår smakssans. Lukten står for rundt 90% av alle smaker vi kjenner, noe vi for eksempel kan føle når vi er forkjølet eller sitter i et fly. Fordi lukten ikke riktig kan registreres så kjenner vi heller ikke like mye smak. Nesen og munnen er altså sammenkoblet, både gjennom at vi lukter på noe før vi spiser det, men også mens vi spiser det. Fra munnen opp til nesen er det en gang som gjør at du kjenner de fem grunnsmakene på tungen, som deretter utvikles videre gjennom at nesen kobles inn via hulene som kjenner aromaene.

Denne sammenkoblingen av munn og nese er noe som flittig utnyttes når man prøver vin. Vinkjennere som tester en vin svinger ofte vinen rundt i munnen, noe som tilsetter luft og kobler inn aromafølsomheten og som igjen gjør at vi kjenner smaken mer intensivt. Det er også koblingen mellom nese og munn som gjør at samme vin kan smake annerledes i ulike glass. Spesielt formgitte glassklokker gjør at vi kan forsterke vår duftopplevelse av en vin og dermed også smaken. For selv om våre neser er fantastisk dyktige så kan de trenge litt hjelp.

De fleste av oss prater likevel ikke så mye om dufter. Tenk deg at du sitter på en lunsjrestaurant for eksempel. Kanskje snakker du med din servitrise eller servitør om hva du har lyst på og du forstår ordene og språket som de bruker for å beskrive smaken. Etter lunsjen går du til en parfymebutikk og snakker med de ansatte der om hva du er på jakt etter. Sjansen er stor for at du ikke synes det er like lett å beskrive hvilken duft du vil ha, da de fleste savner et like stort ordforråd for dufter som for smak.
 

Å trene opp sitt ordforråd for å kunne snakke om vin ligner på den måten det å lære seg å prate om parfyme. Mange sommeliere eller vininteriserte benytter seg av destillerte essenser av de vanligste aromaene i vin for å trene opp sine luktesanser. Disse ser ofte ut som små  parfymeflasker og brukes for å lære seg å huske hvordan ulike aromaer faktisk dufter. Når de husker disse er det mye enklere å ta frem de ulike notene i et glass vin, akkurat som med en parfyme. 

Anledningen til at man gjør dette er også grunnen til hvorfor det finnes spesielle termer for de fleste områder som vi mennesker kan tenkes å være interesserte av. Vi vil ha ord for å kunne beskrive det vi føler og opplever når vi bryr oss om noe, som at en vin dufter av  solbær eller at et maleri er malt etter en spesiell teknikk. Språket brukes for å vise at vi setter pris på noe og vil fordype oss i noe og det å trene opp sin luktesans og sitt ordforråd er en måte å vise sin kjærlighet til vin.

Husk at duft er like individuelt som smak. Hvis du har sterke minner av å ha spist mye bjørnebær under din barndom, vil du sannsynligvis foretrekke viner som minner deg om den opp- levelsen. Smak og lukt er ofte koblet til minner og personlige opplevelser, noe som gjør det veldig subjektivt. Lær deg hva du selv liker, og maksimere nytelsen ved å la aromaene komme til sin fulle rett ved hjelp av glasset. Smaken sitter jo tross alt i nesen, iallefall til 90%.

NESEVISE TIPS

En bra start om du vil lære deg mer om aromaer i vin er å studere vanlige termer som brukes. Ved å ha et ordforråd for å kunne beskrive noe blir det mye enklere, selv om det kan ta litt lenger til å trene opp nesen.

Nedenfor har vi satt opp en liste over duftnoter som ofte forekommer i vin. De er listet etter hovedkategorier, noe som kan hjelpe deg å finne ordene når du har identifisert  et trekk men gjerne vil beskrive det bedre. I tillegg til at det er morsomt å kunne prate om duftene er det også til stor hjelp når du er på restaurant eller Vinmonopolet. Da kan de hjelpe deg å matche vin etter akkurat din nese og smakløker!