Presentert av:  

For ti år siden var det nesten ingen som hadde hørt snakk om svensk vin. Nå vokser antall vinavlinger i Sør-Sverige og bransjen blir større for hvert år. Vi besøker Skåne og noen av pionerene innen svensk vinproduksjon.

Murat Sofrakis vandrer mellom druerankene på vingården i Flädie. Av og til stopper han, gransker en drueklase eller smaker på en drue. Ansiktsuttrykket er samlet. Det er en viktig dag i dag. I dag skal gårdens alle grønne druer høstes.

Murat, eller ”Murre” som han kalles, er vinmaker på Flädie Vinproduktion. Sammen med sin kone Lena Jörgensen driver han også Vingården i Klagshamn like sør for Malmö. Under høsteperioden er det lange arbeidsdager for Murre.

– Det er enormt hektisk. Vi høster under et par uker i september og oktober. Da blir det 20 arbeidstimer i døgnet, sier han.
 

Som vinmaker er Murre sjelden den som plukker druer. I stedet har han ansvar for at alle druene som kommer til vinanlegget blir tatt hånd om, noe som i år dreier seg om cirka 30 tonn fra de to gårdene. Og han må arbeide raskt. I løpet av et døgn skal druene presses og pumpes opp i tanker, ellers kan det være fare for at de kan begynne å råtne.

– Om det er varmt ute er det ekstremt viktig. De blå druene er sikkert 40 grader når det er 26 grader ute, forklarer Murre.

Å dyrke og produsere egen vin er et ganske nytt fenomen i Sverige. År 1999 ble Sverige et godkjent vinland av EU. Siden har svensk vindyrking vokst så det knaker – fra noen få hageranker til en industri med 50 yrkesdyrkere, 160 hobbydyrkere og 100 hektar med grønne og blå druer. De fleste vingårdene finner vi i Skåne. Også langs Hallands og Bohus kyst finnes det entusiastiske dyrkere, samt på Øland og Gotland.

Murre og Lena var tidlig ute med å satse på kommersiell vindyrking. Så snart EU gav tillatelse til vindyrking bestilte paret hjem sine første planter. I 2005 kom de ut med sin første vin. Årene der i mellom ble det mye ekperimentering hjemme på gården i Klagshamn, hvor de blant annet testet å dyrke omkring 300 ulike typer av druer.

– Vi prøvde med alle klassiske sorter: Sauvignon Blanc, Chardonnay, Pinot Noir. Men de modnet ikke her, sier Lena.
 

Nei, svenske vindyrkere oppdaget raskt at Europas store druer ikke trivdes i Sverige. Ikke engang Tysklands hvite Rieslingsdrue kan dyrkes i vårt kjølige klima. Her passer de så kalte piwidruene best, det vil si druer som er resistente mot kulde, sopp og meldugg.

Rondo er et eksempel på en blå piwi som dyrkes med fremgang på svenske vingårder. Druen har en rubinrød saft og brukes først og fremst ved produksjon av rødvin og rosé. En annen, enda mer populær sort er den grønne druen Solaris. Det er en tysk krysning fra 1975 som ble tatt frem som et kulderesistent alternativ til Riesling.

Ifølge Lena er det vanskelig å finne en druetype som passer bedre til dyrking i Sverige enn Solaris. Vinrankene gir alltid frukt, selv under dårlige år, og saften kan brukes i mange ulike typer av viner.

– Man kan gjøre mye med Solaris. Med eikefat, uten fat, tørr, søt. Det er veldig mange valgmuligheter med den druen, sier hon.

Både hos Vingården i Klagshamn og Flädie Vinproduktion er Solaris den druetypen som dyrkes oftest. Det er også Solaris som skal høstes den dagen vi besøker Flädie. Så snart morgonduggen har lettet begynner vingården å koke av aktiviteter. Drueplukkerne sprer seg ut over feltet, Murre tar plass i vinanlegget og Martin Rosvall Hansson setter seg bak rattet på traktoren.
 

Martin er VD og eier av Flädiegruppen. Det vil si at han har mange ulike arbeidsoppgaver, men under høstingen er det han som frakter druene mellom dyrkingen og vinanlegget. Martin forteller at han kommer fra en jordbruksfamilie, noe som gjorde at det var ganske naturlig for ham å starte en egen dyrking. Men at det skulle bli vindyrking var ikke en like stor selvfølge.

– Det var mye ukunnskap som gjorde at vi våget å satse. Men vi elsket vin og vi hadde en restaurant på anlegget, så vi ville se om det gikk å sy sammen sekken selv med drikkene, sier han.

Vindyrkingen ble etablert i 2007, da uten eget vinanlegg. Det var når vinanlegget ble bygd år 2012 som virksomheten virkelig tok av. Mange vinflasker har det blitt siden den gang. I vinanlegget produseres alt fra hvit- og rødvin til rosé, boble- og dessertvin. Først og fremst leverer Flädie Vinproduktion sine viner til vingårdens egen restaurant samt til de to søsterrestaurantene i Bjärred og Lund.

Noen flasker har funnet veien til Systembolaget, Sveriges svar på det norske Vinmonopolet, blant annet hvitvinen Aniara og den mousserende vinen Ebba. I Malmøområdet kan man kjøpe vinene i butikken mens andre svensker får lete i Systembolagets bestillingslister. Personlig hadde Martin gjerne sett at vinene også ble mer tilgjengelige andre steder i landet.
 

– Det har tatt flere år for oss å komme inn på syv, åtte systembolag. Det sier litt om hvor tregt det er. Vi trenger bedre forutsetninger for å kunne satse skikkelig, mener han.

Mange svenske vindyrkere vil ha mulighet til gårdssalg. Annette Ivarsson, som driver Arilds Vingård i Skåne, er en av dem. Hun er overbevisst om at deres salg skulle øke om de hadde hatt mulighet til å selge vinene på plass.

– Vi har mange gjester og turister som vil kjøpe. Men det er ikke så lett å få dem til å bestille til Systembolaget på hjemstedet. Vi mister nok mange kunder på grunn av det, sier hun.

For å få økonomi i sin virksomhet er det vanlig at vindyrkerne satser på andre aktiviteter som lokker gjester til gården. Det kan være vinprøvinger, middagar, bryllup og konferenser. Arilds Vingård har bygd en ”glamping”, en mer luksuriøs form av camping, i forbindelse med vingården. Det har gjort at mange yngre vinentusiaster har besøkt vingården i år.

Noe annet som har lokket gjester til akkurat Arild er sjansen til å prøvesmake svensk Pinot Noirvin. Her har de nemlig lykkes med å dyrke Pinot Noir Précoce, noe som er en mutasjon av den populære blå Bourgognedruen.

– Det blir en meget trivelig vin, som en klassisk Pinot fra Europa, mener Annette.
 

Annette er litt tvilsom til om det blir noen Pinot Noirvin denne sesongen. Det er mer sannsynlig at de kommer å bruke druene til å lage noe mousserende. Hun forklarer at det bare er mulig å lage Pinot Noir varme år, da en stille rødvin krever en høyere modningsgrad enn en mousserende vin.

Det er nødvendig å være fleksibel hvis man skal lykkes med svensk vin. Det er alle vindyrkere vi møter enige om. I Sverige er det ikke noe som heter et ”normalt vinår, avlingen blir forskjellig fra år til år. Som vindyrker må du derfor lære deg å håndtere ulike årganger på ulike måter.

Det finnes utfordringer – selvfølgelig. Men hvis du spør Murre, som nå har vært i bransjen i 20 år, er potensialet i svensk vin enorm. Svenske vingårder ligger for eksempel i forkant når det gjelder miljøvennlig dyrking. Her dyrker nesten alle vingårder uten gifter, mens sprøyting er mer vanlig enn uvanlig ellers i Europa.

– Det er ikke for at vi er de beste vindyrkere i verden, det er bare fordi vi har et bra klima her. Det er enklere å dyrke Solaris i Sverige enn å dyrke de fleste druesorter i resten av Europa, mener han.

Vi kan bare si oss enige i at Solarisdruen ser ut til å trives på vingården i Flädie. Når vi avslutter vårt vingårdbesøk har det første lasset med druer akkurat kommet til vinanlegget. Spann etter spann med solmodne drueklaser lastes av traktorhengeren. Murre veier inn, krysser av og tømmer druene i maskinen for avstilking.
 

Når kan man få smake på resultatet av årets høsting? Det er avhengig av hvilken type av vin som druene er brukt til. Den vanlige hvite vinen kommer normalt etter syv måneder, mens mousserende og eikefat viner lagres i opp til tre år. Kanskje blir det en helt ny flaske i år? Som vinprodusent er Murre nøye med utviklingen og å ta vinene til neste nivå.

– Vi lager allerede bra viner, men vi må hele tiden bli bedre. Det synes jeg er enormt viktig. Det trenger ikke å bety at den beste vinen blir bedre men at vi høyer det laveste nivået. Det er en styrke i å aldri lage dårlige viner. Alltid bra eller bedre, avslutter han.