Presentert av:  

I Sør-England pågår det nå en vinrevolusjon. Drueplanter spretter opp som paddehatter, og den musserende vinen vinner stadig utmerkelser i internasjonale konkurranser. Vi reiser til Sussex sammen med vinkjenneren Jens Dolk for å ta temperaturen på britiske bobler.

Jens Dolk kaller den en «vinkjellervest», den tynne, mørkeblå boblevesten som han har tatt utenpå genseren. Begrepet er nytt for oss vanlige dødelige. Men Jens, som har jobbet med vin nesten hele livet, vet hvilken kleskode som gjelder på vingårdene. Det blir vi klar over allerede på reisens første stoppested. Idet vi stiger ut av bilen, møtes vi av en lignende vest, i en litt mørkere nyanse, og et stort smil.

– Velkommen til Ridgeview!

Mannen med den mørke vesten heter Tom Surgey. Han jobber med driftsutvikling på Ridgeview, en av cirka 200 kommersielle vinprodusenter i England. Ridgeview produserer kun musserende viner av de klassiske champagnedruene: chardonnay, pinot noir og pinot mineur. Alle de tre druesortene dyrkes og trives på stedet, der vinen blir produsert etter innhøsting.

Når vi besøker Ridgeview, er det slutten av september, og innhøstingen har nettopp startet. En gruppe drueplukkere passerer oss, de er på vei til feltet med blå druer. Selv blir vi loset videre til chardonnayplantasjen. Tom lar oss smake på hver vår drue fra de bugnende vinrankene mens han forteller om dyrkingen.

– Dette er Ridgeviews aller eldste vinplantasje. Det var her det hele startet, sier han.

Tom forklarer at chardonnay er den champagnedruen som er enklest å dyrke, men at man ikke skal undervurdere druesorten av den grunn. Ridgeview lager hvert år musserende vin av kun grønne druer, en såkalt blanc-de-blanc, fra nettopp denne chardonnayavlingen. Ridgeview er særlig stolte av sin blanc-de-blanc. Vinen gav Ridgeview internasjonal anerkjennelse da den i 2010 vant en pris under Decanteer World Wine Awards.

2010 var et viktig år også for Nyetimber, den andre store vinprodusenten vi besøker på reisen. Det året deltok Nyetimber i en internasjonal blindtestkonkurranse med sin Classic Cuvée 2006. Motstanden besto av et femtitalls andre musserende viner, deriblant bidrag fra champagnekjempene Roederer og Bollinger. Nyetimber vant konkurransen og viste hele verden at de britiske boblene ikke er til å kimse av.

I champagnemålestokk driver de engelske vinprodusentene foreløpig i liten skala, og det er hovedsakelig egne landsmenn som skåler i vinen. Alt i alt eksporterte England ca. 250 000 flasker musserende i 2015. For å sette det hele i perspektiv kan vi nevne at Frankrike samme år eksporterte 150 millioner flasker – bare fra Champagne.

Det er imidlertid ting på gang. Etter hvert som klimaet i Sør-England har blitt varmere, har forutsetningene for å dyrke vin blitt bedre. I Champagne er det omvendt, der har de varme sensomrene tvunget bøndene til å høste stadig tidligere. Taittinger er ett av flere champagnehus som nå har funnet veien over kanalen og etablert seg i Sør-England.

Det er ikke bare temperaturen som gjør Sør-England til et velegnet sted å dyrke champagnedruer på. Steffan Griffiths, merkevaresjef hos Nyetimber, forteller at jorden og solen er minst like viktige faktorer. Vinstokkene plantes ofte på marker som vender mot sør, for at rankene skal få så mye sollys som mulig i løpet av dagen. Når vi besøker Nyetimber Estate, har solen gjemt seg bak et dekke av tåkeskyer, men Steffan forsikrer oss om at vingården har mange soltimer. Han peker mot den andre enden av plantefeltet, i retning havet.

– Ser dere linjen langs horisonten? Den er nesten ikke mulig å skjelne i dag på grunn av tåken, men det er South Downs, vårt vern mot uværet som kommer inn fra havet.

South Downs er et belte av krittåser som strekker seg over det meste av det sørøstre England, gjennom grevskapene Hampshire, West Sussex og East Sussex. Både Ridgeview og Nyetimber ligger i tilknytning til disse åsene, slik de aller fleste av Englands vingårder gjør.

Området har samme jordsmonn som Champagne. Faktisk henger landmassene sammen under Den engelske kanal. Jorden er næringsfattig og har høyt innhold av kalk og kritt, som er et ypperlig utgangspunkt for å dyrke druer. Hvis jorden er næringsrik, ligger vinrankene på latsiden. Fattig jord stresser rankene, og da produserer de store mengder frukt for at dyrene skal spise frøene og spre dem videre.

Steffan ler litt og sier:
– Ja, i dette tilfellet er det altså vi som er dyrene, som sprer frukten videre i små glassflasker.

Hos Nyetimber henger vindruene fremdeles på rankene. Likevel møter vi flere drueplukkere der vi vandrer gjennom vinplantasjen. Jens lurer på hva de driver med, og Steffan forklarer at de «holder øye med druene» til innhøstingen starter. Det finnes blant annet en og annen grevling i området, som gjerne fråtser i druer om anledningen byr seg.

For Ridgeview er det nattefrosten som er den største trusselen mot druene. De mister årlig om lag en tidel av avlingen på grunn av frostskader. For å redusere svinn har de installert et varslingssystem som registrerer det dersom temperaturen synker under null grader. Da blir det sendt ut tekstmelding til en del av de ansatte, som så raskt de kan drar til vingården og tenner telys under vinrankene. Til å varme opp Ridgeviews tre hovedplantasjer på drøye seks hektar trengs det cirka 1000 telys.

Den mest kritiske perioden for vingårdene er blomstringstiden. Da skal vinstokkene helst bade i sol og varme. Hvis det regner under blomstringen, kommer vinrankene til å produsere mindre mengder frukt, som ofte er av dårligere kvalitet. For Nyetimber var 2012 et tøft år. Sommeren regnet bort fullstendig, og de få druene som klarte seg frem til innhøstingen, holdt ikke mål. Steffan forteller at Nyetimber da traff den vanskelige beslutningen om ikke å plukke en eneste drue.

– Vi kunne ha laget vin, til og med en rimelig god vin. Men den ville ikke ha vært fantastisk, sier han.

For vinprodusentene vi møter er det enormt viktig at den første kontakten med britiske bobler blir en nytelse. De har ikke mulighet til å utfordre champagne, prosecco eller cava når det gjelder kvantitet, og dermed blir vinens kvalitet det avgjørende. Tom Surgey på Ridgeview mener at de britiske produsentene samarbeider i større grad enn de konkurrerer med hverandre. Sammen jobber de for å gi vinen høyere status og bygge opp engelsk musserende vin som merkevare.

De er imidlertid ikke helt enige om hva denne merkevaren skal kalles. Navn som har vært nevnt, er «brit-fizz» og det mer franskklingende «britange». Tom synes det er unødvendig å gjøre det mer komplisert enn det er. Han kaller vinen helst for «English sparkling wine», eller rett og slett «a glass of English».

Så hvordan smaker et glass «English»? Ifølge Tom har de engelske musserende vinene tre tydelige karaktertrekk:
– Vinene er friske, konsentrerte og har høyt syrenivå.

Syrligheten kommer av at druene blir dyrket i et kjølig klima, og den konsentrerte fruktsmaken av at druene bruker lang tid på å modne. Tom mener at denne kombinasjonen gir vinene perfekt balanse mellom syre og fruktsødme.

Vi avslutter besøket på vingården med å prøvesmake noen av Ridgeviews bestselgende musserende viner. Tom er spesielt spent på å høre hva vi synes om deres blanc-de-blanc, vinen som brakte Ridgeview-navnet ut i verden. Jens snuser, nipper og nikker bifallende. Ja, visst smaker det godt, men det er ikke den vinen som imponerer ham mest. Jens’ favoritt blir i stedet Ridgeviews blanc-de-noir.

Blanc-de-noir-vinene lages – i motsetning til blanc-de-blanc – kun av blå champagnedruer. Vinene er mykere og ofte mer krydret i karakteren. I Ridgeviews blanc-de-noir er det pinot noir som er den dominerende druen. Jens prøver vinen i både Riedels klassiske champagneglass og New World Pinot Noir-glasset, for å se i hvilken klokke vinen kommer best frem. Akkurat i dette tilfellet foretrekker han champagneglasset. Pinot noir-glasset gjør imidlertid stor lykke hos Tom. Han blir rent lyrisk når han får høre at glasset rommer en hel vinflaske.

– Er det sant? sier han med store øyne. Det er jo like magisk som håndvesken til Mary Poppins.

BOBLENES BESTEVENN

Riedels champagneglass passer til alle typer musserende vin, både champagne og britiske bobler. Et annet glass som fungerer utmerket til nettopp engelske viner, er Veritas-seriens glass til sauvignon blanc. Klokkens form forsterker friskheten og intensiteten i druene, samtidig som den balanserer vinens høye syreinnhold.

VINGÅRDSREISE I SUSSEx

Dra på vingårdsweekend i Sør-England! Den beste tiden for besøk i vingårdene er i slutten av september og oktober. Nedenfor finner du forslag til en todagers reise med besøk hos noen av Englands største produsenter av musserende vin.


RIDGEVIEW ESTATE WINERY
Ridgeview er en etablert produsent som blant annet var først ut med å eksportere britiske bobler til Sverige.
www.ridgeview.co.uk


ENGLISH WINE CENTRE
På English Wine Centre spiser og drikker du godt. Her finner du landets største samling av engelske viner.
www.englishwinecentre.co.uk


RATHFINNY WINE ESTATE
Rathfinny satte ned sin første drueplante i 2010, og målet er at vingården skal bli Europas største. De lanserte de to første vinene sine i 2018, en blanc-de-blanc og en musserende rosé.
www.rathfinnyestate.com


SOUTH LODGE HOTEL
South Lodge er et femstjerners hotell med Michelin-restaurant og en vinkjeller med over 300 vinsorter.
www.exclusive.co.uk/south-lodge


NYETIMBER ESTATE
Nyetimber var først i England med å produsere musserende vin etter champagnemetoden.
www.nyetimber.com


WISTON ESTATE WINERY
Wiston er utfordreren som i 2017 fikk pris for beste engelske musserende vin i to velrenommerte konkurranser.
www.wistonestate.com