Ost deles vanligvis inn i seks forskjellige familier basert på ostens fremstillingsmetode samt utseende, duft og smak. Vi lærer deg alt du trenger å vite om ostefamiliene.

De seks ostefamiliene består av: hard ost, kittost, blåmuggost, ferskost, geitost og hvitmuggost. Innen hver familie finnes det en mengde variasjoner. Ostene får ulik karakter avhengig av hvilken type melk som brukes, om melken er pasteurisert eller ikke, om den er fersk eller surnet, om det tilsettes bakterie- eller soppkultur, om osten er lagret og i så fall hvor lenge den er blitt lagret.

Gårdsproduserte, upasteuriserte oster er nesten som grønnsaker som har ulike sesonger der de smaker best. Man trenger ikke ti ulike oster for å sette sammen et godt ostefat. To, tre ulike ostesorter er tilstrekkelig. Beregn cirka 20 gram per person av hver ostesort, og server ostene romtemperert for best smak.

Det finnes også noen enkle regler når det gjelder ost og drikke. Rødvin og ost er en klassisk kombinasjon, men faktum er at en tørr, fruktig hvitvin ofte er det beste valget. Aller helst med en temperatur på 10–12 grader. Til salte og lagrede oster fungerer søte viner bra, da disse gir en fin smaksbrytning. Eplecider og øl kan også være veldig godt til ost. Her finnes det dessuten mange herlige alkoholfrie alternativer å velge blant. For eksempel passer både alkoholfri cider og eplemost utmerket til hvit ost, kitt-, hard-, og blåmuggost. Til geitost og ferskost er hveteøl en bra match.

OSTEFAMILIENE

1. Blåmuggost
Ofte en salt og smakintensiv ost med mye umami og muggsmak. Blåmuggost kan være alt fra fløtete myke til smulete i konsistensen. Noen går også under navnet grønnmuggost. Eksempler er saint agur, roquefort, stilton og gorgonzola. Vintips! Søt riesling eller portvin.

2. Geitost
I denne kategorien finner vi alle ostetypene som er laget av geitemelk. Ostene har en distinkt karakter med syrlig smak. Chèvre er den vanligste varianten, og det franske ordet for geitost. Andre eksempler er crottin de chavignol, sainte-maure og tomme de chèvre. Vintips! Frisk og fruktig sauvignon blanc.

3. Kittost
Halvmyke til harde oster med myk konsistens. Kittoster har oftest et salt, oransjefarget skall og en spesiell, stall-aktig duft. Eksempler er port salut, taleggio og münster. Vintips! Fyldig og blomstret gewurztraminer.

4. Hard ost
En hard, salt og fet ost. Den kalles også for pressost. Smaken avhenger først og fremst av hvor lenge osten er blitt lagret, vanligvis mellom to og 36 måneder. Eksempler på harde oster er svecia, parmesan, gruyère, cheddar og prästost. Vintips! Krydret og saftig amarone.

5. Hvitmuggost
Hvitmuggoster er som oftest milde og kremete, slik som ostene brie og camembert. Det som påvirker smaken mest, er om ostene er laget av upasteurisert melk eller ikke. Upasteurisert melk gir en smakfull ost med toner av sjampinjong og nøtter, som for eksempel Brie de Meaux. Vintips! Myk og bærete pinot noir.​

6. Ferskost
En kornete, slett og kremete ost som verken presses eller lagres. Smaken er mild og litt syrlig, og passer sammen med de fleste ingredienser og kryddertyper. Kremost er et vanlig navn på ferskost med høyt fettinnhold. Andre eksempler på ferskoster er mozzarella, burrata, feta og cantadou. Vintips! Tørr musserende Blanc de Blancs.