Champagne er verdens mest kjente boblevin. Navnet kommer fra den franske vinregionen med samme navn, og bare musserende vin som produseres her kan kalles champagne. En klassisk champagne er laget av juice fra den grønne druen chardonnay og de blå druene pinot noir og pinot meunier. Det finnes også champagne som bare er laget av grønne druer (blanc de blancs) og blå druer (blanc de noirs), men totalt sett er disse flaskene få. Fargen på champagne kan variere fra lys gulbeige til bringebærrød. Druenes juice er egentlig fargeløs, så for å få forskjellige nyanser tilsettes drueskall i juicen under produksjonen. Jo lenger skallet er i kontakt med juicen, desto mørkere blir fargen på den ferdige vinen.

Champagne produseres ved hjelp av den tradisjonelle "champagnemetoden". Kort fortalt betyr det at en vanlig vin produseres av druejuicen, som deretter får en andre gjæring på flasken. Gjæringen gir champagnen sin karakteristiske brødsmak. Boblene dannes som et resultat av det høye trykket som dannes i flasken.
 

Det er ikke bare i Champagne at bobler produseres på denne måten, med annengangs gjæring på flaske. Tilsvarende musserende vin finnes også i andre distrikter og vinland. I resten av Frankrike kalles vinen crémant, i Spania cava, i Italia franciacorta og i England English sparkling. Vinene kan også variere litt når det gjelder lagringstid og druemiks. Derfor finnes det mange varianter, alt fra fruktige og syrlige til tørre og brødaktige som den klassiske champagnen.
 

Det finnes flere produksjonsmetoder for musserende vin. En annen vanlig variant er tankgjæring. Basevinen helles deretter i en trykktank, hvor sukker og gjær tilsettes for ganske rask gjæring. Slik produseres det flere italiensk boblevin, som prosecco, lambrusco og Brachetto d'Acqui. De to sistnevnte skiller seg ut også ved sin røde nyanse, noe som kommer av at drueskallene gir farge til basisvinen.

Den eldste metoden for å lage musserende vin er naturlig gjæring. Trendvinen Pet nat er et godt eksempel. Den tappes tidlig, hvor den får fermentere og danne kullsyre. I motsetning til andre bobleviner blir ikke Pet nat filtrert, noe som resulterer i en vin med myke bobler og uklar farge.

 

Så hvilket glass er best for bobler? Det kommer helt an på hva du har i flasken. Tradisjonelt serveres musserende vin vanligvis enten i et coupéglass eller i en flûte. Og visst - det er en spesiell følelse i det. Mange musserende drikker gjør seg veldig bra i det brede champagneglasset for eksempel, og fløyten fungerer utmerket til blandet prosecco. Den smale og rette formen på fløyteglasset er bra for boblene, da de både varer lenge og stiger i en jevn strøm opp i glasset.

Hvis du vil forbedre smaken på boblevinen din, finnes det bedre alternativer. Vinene har ofte godt av å bli servert i glass som vi heller forbinder med hvit- og rødvin. Klassisk champagne kan med fordel nytes i et vinglass med avsmalnende åpning, hvor friskheten og brødigheten i aromaen kommer frem. Det samme gjelder crémant og cava. Til engelsk boblevin er vanligvis et rettere hvitvinsglass å foretrekke, da det balanserer den relativt syrlige vinen. Det motsatte gjelder musserende viner med rød eller rosa fargetone og/eller preget av blå druer. Vinene er ofte generøse i uttrykket og trenger et stort glass for å blomstre. Til slutt – hvordan er det med Pet nat? Vel, her anbefaler vi et ovalt glass som fanger opp og konsentrerer aromaene til nesen.