Presentert av:  

Naturvin er ikke lenger et nytt ord for de fleste av oss, men hvor mange kjenner til Qvevri eller Rkatsiteli? Saperavi eller Rebula? Bli kjent med vinlandene i Øst-Europa, som Georgia og Slovenia, hvor naturviner har vært produsert i flere tusen år.

Sovjetunionens storhetstid påvirket mange vinprodusenter rundt omkring i Øst-Europa. Mye vin gikk til Russland, gamle tradisjonelle metoder ble forbudt og dyrking av innenlandske druer skulle gi plass for mer populære sorter.

Under hele 1900-tallet var det derfor ingen som brydde seg spesielt mye om østeuropeiske viner, men etter århundreskiftet har plantasjene og interessen sakte men sikkert begynt å blomstre. Land som Georgia og Moldova, som inngikk i Sovjet, har begynt å skape konkurranse på markedet etter hvert som konsumentene blir mer interessert i opprinnelse, arv og originalitet. Spesielt har interessen for Georgia blitt større, da landet med sin 8 000 år gamle tradisjon regnes for å være vinens vugge.

I Norge finnes det noe vin fra Georgia og de som finnes holder en fantastisk kvalitet. I Sverige kan man gjennom privatimport eller via bestillningssortiment hos Systembolaget få tak i østeuropeiske viner. Noen flasker står også konsekvent på hyllene og mange går under begrepet naturvin, altså viner som er minst mulig påvirket under produksjonen.

For deg som er interessert i å prøve viner fra Øst-Europa har vi her samlet litt fakta som kan være greit å ha sjekk på - begrep og druesorter som du kanske ikke har blitt kjent med enda, men som sannsynligvis vil bli vanligere framover.

Østeuropeiske druesorter

I Georgia finnes det over 500 innenlandske druesorter, hvor av cirka 40–80 fortsatt dyrkes. De mest populære sortene er grønn Rkatsiteli og blå Saperavi, som ligner litt på Petit Chablis eller Brunello. Rkatsiteli betyr forvirrende nok ”rød stamme” og har ofte en tørr stil. Saperavi betyr ”å farge” og blir laget i mange ulike stiler. Vinens aroma er veldig følsom for hvilken terroir den er dyrket i.

Slovenia deler grense med Nord-Italia og druesortene krysser til viss del grensene. Det er først og fremst grønne druer som dyrkes, hvor den mest populære er Rebula, som i Italia kalles Ribolla Gialla. Druen brukes både til stille og musserende vin, hvor den musserende vinens produksjonsmåte har mange likheter med Prosecco.

I Romania og Moldova finner man mange sorter over grensene. Romania er den femte største produsenten av vin i Europa, etter velkjente vinland som Frankrike, Italia, Spania og Tyskland. Det finnes mange ulike varianter av druen Fetească, alt fra hvite Alba og Regala til hvite Neagra. Alba har et høyt sukkernivå og er meget aromatisk, mens Neagra vanligvis har fruktige og krydderpregede kvaliteter.

I Bulgaria dyrkes det både tusen år gamle druesorter og nyere kryssing. Rubin er en blå drue som er en kryssing mellom Syrah og Nebbiolo som ble fremtatt i 1944 og ofte finnes i blandete varianter. Blant de grønne sortene finnes den betydelig eldre Dimyat, hvor druene brukes til tørre hvite viner med vaniljetoner.

Kystlandet Kroatia produserer en hel del høykvalitative viner. Den innenlandske grønne druen Pošip gir viner med toner av vanilje og grønne frukter. Blant de blå druene er Plavac Mali den populæreste, som faktisk er en kryssing mellom Zinfandel-druens opprinnelige variant Crljenak kaštelanski og Dobričić. Landet har rundt 130 innenlandske druesorter totalt.

Oransjeviner – en nygammel favoritt

Det største tegnet på oppsvinget for østeuropeiske viner er interessen for oransjevin. Fargen kommer av at grønne druer behandles mer som blå druer, ved at drueskallene får ligge lenge igjen i prosessen og gi en dypere farge. Teknikken har sine flere tusen år gamle røtter i Georgia, hvor de ofte lages på druen Rkatsiteli.

Også i Slovenia har man lenge produsert oransjeviner. Først og fremst i regionene Goriška Brda, som også kalles for Slovenias Toscana, og Primorska. I Primorska var de et helt tiår før sine naboer i italienske Friuli-Venezia Giulia med å gjenopplive oransjeviner, hvor de ble populære igjen på 1990-tallet, men begge land i regionen har hatt produksjon av oransjeviner i flere hundre år. Ofte lages oransjeviner i Slovenia på druen Rebula.

Qvevri – vin laget i leirkrukker

Georgiske qvevri er store ovale leirkar på 500 til 3 000 liter som vinen gjæres og modnes i gjennom en spesiell prosess. De store leirkarene graves ned i bakken under produksjonsprosessen.

Qvevri er like gammelt som vinproduksjonen selv i Georgia, altså rundt 8 000 år. Leirkarene fylles med de knuste druene, med skall, og får deretter ligge der uten noen håndtering før  vinen filtreres for å helles på flasker. Både grønne og blå druer brukes for å fylle qvevris, men det vanligste er grønne druer som får sin oransje farge fra den lange skallkontakten.

Under Sovjetunionens storhetstid var qvevri en metode som nesten ble utryddet. Det effektive Sovjet mente det var for tidskrevende å lage vin i qvevri og det fikk bare bli gjort ved siden av en mer industrialisert produksjon. Siden Sovjets fall har georgiske vinmakere gjenopptatt den tradisjonelle metoden og tatt vare på sin arv.

MER VINKUNNSKAP

Pass på og lær deg mer om vin, nærmere bestemt det moderne men eldgamle Pet nat. En type av musserende vin som har fått et trendy oppsving for sin spesielle karakter.

Les mer om Pet nat